Særdomstolsutvalget - Utlendingsnemnda og behandling av asylsaker

De fleste er kjent med at vedtak Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter i asylsaker kan påklages til Utlendingsnemnda (UNE), men hvor mange vet at de aller fleste avgjørelsene i UNE fattes kun av en nemndleder, og uten at det er avholdt noe nemndsmøte der vedkommende asylsøker er til stede ? Det er altså i de aller fleste asylsaker ingen nemnd som samles og avgjør asylsøkernes klager.  I denne sammenheng er det interessant å merke seg at det det i asylsaker statistisk sett er en betydelig større mulighet for å få medhold i en klage der klagen blir avgjort etter et møte i UNE. Asylsaker blir i praksis nesten alltid endelig avgjort av UNE, rett og slett fordi en behandling i tingretten koster penger som asylsøkere ikke har. Det er da desto viktigere at UNE sin behandling av saken er så god og tillitsvekkende som mulig. Mange er kritiske til systemet slik det er i dag. Kritikken går også på manglende kontradiksjon, at man blir møtt med nye opplysninger, eller nye avgjørelsesgrunnlag, uten å ha fått anledning til å imøtegå dette på en ordentlig måte. For en asylsøker kan manglende kontradiksjon innebære at avgjørelsen av hans/hennes klage bygger på et bevis som vedkommende ikke har fått anledning til å ta stilling til og uttale seg om. Eller det kan innebære at UNE avgjør saken på et grunnlag som ikke har vært et tema i klageomgangen. 

Særdomstolsutvalget har sett på spørsmålet om klager over vedtak fra UDI bør behandles av en forvaltningsdomstol, en domstol som er tilpasset saksområdet. Dette offentlige utvalget har levert en offentlig utredning: NOU 2017:8 «Særdomstoler på nye områder ?».

Det konkluderes i utredningen med at det ikke anbefales å opprette en særdomstol på utlendingsområdet. Dette begrunnes blant annet i effektivitetshensyn og muligheten til å gjennomføre raske politiske endringer. Imidlertid så foreslår utvalget noen endringer i utlendingsloven som kan få stor betydning for behandlingen av asylsaker. I forhold til kritikken som går på manglende kontradiksjon så foreslås det en ny bestemmelse som lyder:

«Utlendingsnemnda kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag som utlendingen ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Avgjørelsen kan ikke gjelde andre krav enn de som klager har tatt opp, og de faktiske omstendigheter som avgjørelsen bygger på, må i hovedsak ligge innenfor det som er fremhevet i saken for UNE.»

I forhold til muntlighet i behandlingen av saker i UNE foreslås en bestemmelse som lyder:

«Dersom det er hensiktsmessig for avgjørelsen av saken, innkalles utlendingen til et møte (behandlingsmøte). Det samme gjelder dersom utlendingen krever det, og nemndleder anser at det er av vesentlig betydning for utlendingen å få uttale seg eller fremføre et bevis muntlig i saken. Behandlingsmøtet bør begrenses til å gjelde den delen av saken som tilsier at møtet avholdes. Det kan begrenses til å gjelde fremføring av muntlige forklaringer eller å få utlendingens syn på angitte forhold i saken. Nemndleder skal orientere utlendingen om hvilke forhold møtet skal omhandle.»

Disse endringene som er foreslått av særdomstolsutvalget kan helt klart medvirke til en mer rettssikker og tillitsvekkende behandling av asylsaker, men det gjenstår å se hvilke endringer som blir foreslått for Stortinget, og hva som blir det endelige resultatet av denne offentlige utredningen. 

Mangler ved kjøp og salg av boligeiendom

Hvorvidt en bolig kan sies å ha en mangel i rettslig forstad, og hva kjøper kan kreve som følge av mangler, er regulert av to lover, avhendingsloven og bustadoppføringslova.  Lovvalget er normalt klart, men det kan i enkelte tilfeller måtte vurderes nærmere hvilken lov som får anvendelse. Den rettslige vurderingen av om en bolig har en mangel vil være en konkret vurdering. Hva som er avtalt, hva selger har opplyst og hvilke berettigede forventninger kjøper kan ha er sentrale momenter ved mangelsvurderingen. Generelt kan man si at desto nyere boligen er jo større berettigede forventninger vil en kjøper ha. Offentligrettslige krav vil være et sentralt forhold særlig ved salg av nye/nyere boliger.

For kjøper er det viktig å reklamere i tide og gjøre dette skriftlig. Dersom man venter  med å reklamere risikerer man å ikke kunne gjøre mangelen gjeldende fordi reklamasjonsfristen er gått ut. Mange kjenner heller ikke til at et mangelskrav kan bli foreldet – uavhengig av reklamasjonsfristene !

For selger/entreprenør er det viktig å ta stilling til om det foreligger en mangel når kjøper gjør dette gjeldende. En må ta stilling til om man skal tilby å reparere mangelen som påberopes og om det er reklamert i tide. Unnlater man å besvare en reklamasjon kan man miste retten til å foreta retting. Dersom man ikke gjør gjeldende at det er reklamert for sent kan man risikere at dette ikke kan gjøres gjeldende senere.

 

Annen side